
vanlig
sakte
Plopp og den mystiske brunosten
Gjør verbene i presens om til preteritum. (turn the story into past tense)
Du finner riktig svar under teksten!
Det (er) en helt vanlig søndagsmorgen. Familien Plopp (sitter) og (spiser) frokost på kjøkkenet.
Det (står) brød og pålegg på bordet. Alle (spiser) brødskiver med pålegg. Foreldrene (drikker) kaffe.
Barna, Polly og Purre, (får) appelsinjus.
Polly Plopp er veldig glad i brunost, men brunosten (står) ikke på bordet denne dagen.
Den (står) i kjøleskapet. Polly (henter) den. Så (tar) hun med seg en stol og (går) ut på verandaen og (setter) seg. Hun (vil) se på utsikten mens hun spiste. Det (er) en nydelig dag. Sola (skinner).
Polly (tar) en bit av brødskiva. Det (smaker) herlig! Men så (skjer) det noe… Hun (føler) seg litt rar.
(Er) osten gammel? (Er) osten dårlig? Hun (blir) svimmel. Hun (bør) gå inn igjen.
Resten av familien (sitter) fremdeles på kjøkkenet.
Plutselig (ser) de noe merkelig. En brødskive med brunost (kommer) flyvende inn på kjøkkenet.
– Se! En flyvende brødskive! (sier) pappa Plopp sjokkert.
- Og et flyvende glass! Hva i all verden er det som skjer? (sier) mamma Plopp.
- Nei, hjelp! Stopp! (roper) Purre idet stolen han (sitter) på, (glir) ut av kjøkkenet.
Pappa Plopp (løper) etter Purre inn i stua. Han (griper) stolen med begge hendene.
- Er det et spøkelse her? (roper) han.
- Hvem er det som gjør dette? (spør) mamma Plopp idet hun (kommer) inn i stua.
I stua (skjer) det merkelige ting. De (står) forskrekket og (ser) på.
De (ser) på at ting (faller) ned fra hyllene. De (ser) på at skuffene (åpner) seg.
Penger og nøkler (flyr) ut av skuffene og svevde rundt. En bok (kommer) ut av et skap.
Pappa Plopp (får) en pute i hodet. Så (blir) vinduet åpnet. Plutselig (blir) lyset slått av.
Det (blir) helt mørkt.
- Hjelp, hvem (slår) av lyset? Slå det på igjen med en gang! Jeg ser ingenting! (sier) Purre.
Purre (er) redd. Han (løper) inn på kjøkkenet.
- Nei, nå får det være nok! Dette er ikke morsomt lenger! (sier) pappa Plopp.
Han (prøver) å virke sint, men han (er) redd. Stemmen hans (skjelver).
– Slutt med dette tullet! Kaffen min blir kald! (sier) mamma Plopp.
Familien Plopp (tror) det (er) et spøkelse som (gjør) alt dette.
Plutselig (oppdager) de at Polly Plopp ikke var der.
- Hvor er Polly? (spør) mamma Plopp.
- Hun (går) og (setter) seg på verandaen, (svarer) pappa Plopp.
Pappa Plopp( åpner) verandadøren. Alle (går) ut. Der (er) det tomt. Det (sitter) ingen der.
De (står) på veranden. Nå (vet) de ikke hva de (skal) gjøre. (Skal) de sette seg i bilen og kjøre av gårde?
(Skal) de ringe etter hjelp. Eller (skal) de bare stå og se på at møblene deres (fløy) rundt i stua?
Plutselig (ser) de et papirark. Det (kommer) mot dem. Mamma Plopp (tar) arket.
Det (står) en beskjed på arket. Mamma Plopp (leser) høyt:
‘’ Jeg (blir) usynlig da jeg (spiser) brødskiva med brunost.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hjelp meg!!! Polly’’.
Mamma Plopp (ler). De andre (ser) rart på henne. De (forstår) ikke hva som var så morsomt.
Mamma Plopp (blir) alvorlig igjen. Hun (rister) på hodet.
- Nei, uff! Jeg (gjør) noen eksperimenter med brunosten forrige uke, men ikke bekymre deg, jeg vet hva som må gjøres.
Mamma Plopp (vet) nøyaktig hva hun (må) gjøre. Hun (skynder) seg inn på kjøkkenet.
Purre og pappa Plopp (venter) ute på verandaen imens. Mamma Plopp (åpner) og (lukker) kjøleskapet.
Så (finner) hun noe i kjøkkenskapet. Purre og pappa Plopp (lurer) på hva hun (driver) med.
Så (kommer) hun tilbake med et stort glass sjokomelk i hånda. Hun (holder) glasset opp foran seg.
-Her! Drikk dette! Dette vil gjøre deg synlig igjen.
De (ser) på at glasset (ble) tømt. Og vips, så var Polly tilbake.
- Det (er) ikke meningen å skremme dere, men jeg (må) finne en måte å få kontakt med dere på!
Jeg (klarer) ikke å snakke. Jeg (skriver) en melding til Purre, men han (ser) den ikke. Jeg (prøver) å ringe dere, men dere (hører) det ikke. Jeg (er) desperat. Så jeg (leter) etter penn og papir. Jeg (må) skrive en melding.
- Jeg er bare glad for at det ikke var et spøkelse! (sier) pappa Plopp.
Alle (er) lettet. Mamma Plopp (kaster) resten av brunosten i søppelbøtta. De (kan) endelig fortsette med frokosten sin.
Vokabular:
brunost - en tradisjonell norsk ost (brown cheese)
pålegg - alt man vanligvis har på en brødskive (skinke, syltetøt, ost osv) (spread/topping)
svimmel - dizzy
kommer flyvende - comes flying
å gli - to slide (å skli, bevege seg over gulvet)
å slå på - turn on
å slå av - turn off
synlig - visible
usynlig - invisible
å oppdage - to discover (finne ut)
å skremme - to scare
å virke - to appear
forskrekket - sjokkert, overrasket
å drive med - å gjøre
å skjelve - to shake, tremble
å lete etter - search, look for
en beskjed - a message (viktig melding, informasjon)
vips! - voila! there! (like magic)
kjøre av gårde - drive off/away
lettet - relieved
sjokomelk - melk med sjokoladesmak
SVAR
Det var en helt vanlig søndagsmorgen. Familien Plopp satt og spiste frokost på kjøkkenet.
Det stod brød og pålegg på bordet. Alle spiste brødskiver med pålegg. Foreldrene drakk kaffe. Barna, Purre og Polly, fikk appelsinjus.
Polly Plopp var veldig glad i brunost, men brunosten stod ikke på bordet denne dagen.
Den stod i kjøleskapet. Polly hentet den. Så tok hun med seg en stol og gikk ut på verandaen og satte seg. Hun ville se på utsikten mens hun spiste. Det var en nydelig dag. Sola skinte.
Polly tok en bit av brødskiva. Det smakte herlig! Men så skjedde det noe. Hun følte seg litt rar.
Var osten gammel? Var osten dårlig? Hun ble svimmel. Hun burde gå inn igjen.
Resten av familien satt fremdeles på kjøkkenet.
Plutselig så de noe merkelig. En brødskive med brunost kom flyvende inn på kjøkkenet.
– Se! En flyvende brødskive! sa pappa Plopp sjokkert.
- Og et flyvende glass! Hva i all verden er det som skjer? sa mamma Plopp.
- Nei, hjelp! Stopp! ropte Purre idet stolen han satt på, gled ut av kjøkkenet.
Pappa Plopp løp etter Purre inn i stua. Han grep stolen med begge hendene.
- Er det et spøkelse her? ropte han.
- Hvem er det som gjør dette? spurte mamma Plopp idet hun kom inn i stua.
I stua skjedde det merkelige ting. De stod forskrekket og så på.
De så på at ting falt ned fra hyllene. De så på at skuffene åpnet seg.
Penger og nøkler fløy ut av skuffene og svevde rundt. En bok kom ut av et skap.
Pappa Plopp fikk en pute i hodet. Så ble vinduet åpnet. Plutselig ble lyset slått av.
Det ble helt mørkt.
- Hjelp, hvem slo av lyset? Slå det på igjen med en gang! Jeg ser ingenting! sa Purre.
Purre var redd. Han løp inn på kjøkkenet.
- Nei, nå får det være nok! Dette er ikke morsomt lenger! sa pappa Plopp.
Han prøvde å virke sint, men han var redd. Stemmen hans skalv.
– Slutt med dette tullet! Kaffen min blir kald! sa mamma Plopp.
Familien Plopp trodde det var et spøkelse som gjorde alt dette.
Plutselig oppdaget de at Polly Plopp ikke var der.
- Hvor er Polly? spurte mamma Plopp.
- Hun gikk og satte seg på verandaen, svarte pappa Plopp.
Pappa Plopp åpnet verandadøren. Alle gikk ut. Der var det tomt. Det satt ingen der.
De stod på veranden. Nå visste de ikke hva de skulle gjøre.
Skulle de sette seg i bilen og kjøre av gårde?
Skulle de ringe etter hjelp? Eller skulle de bare stå og se på at møblene deres fløy rundt i stua?
Plutselig så de et papirark. Det kom mot dem. Mamma Plopp tok arket.
Det stod en beskjed på arket. Mamma Plopp leste høyt:
‘’ Jeg ble usynlig da jeg spiste brødskiva med brunost.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hjelp meg!!! Polly’’.
Mamma Plopp lo. De andre så rart på henne. De forstod ikke hva som var så morsomt.
Mamma Plopp ble alvorlig igjen. Hun ristet på hodet.
- Nei, uff! Jeg gjorde noen eksperimenter med brunosten forrige uke, men ikke bekymre deg, jeg vet hva som må gjøres.
Mamma Plopp visste nøyaktig hva hun måtte gjøre. Hun skyndet seg inn på kjøkkenet.
Purre og pappa Plopp ventet ute på verandaen imens. Mamma Plopp åpnet og lukket kjøleskapet.
Så fant hun noe i skapet.
Purre og pappa Plopp lurte på hva hun drev med.
Så kom hun tilbake med et glass sjokomelk i hånda. Hun holdt glasset opp foran seg.
-Her! Drikk dette! Dette vil gjøre deg synlig igjen.
De så på at glasset ble tømt. Og vips, så stod Polly der.
- Det var ikke meningen å skremme dere, men jeg måtte finne en måte å få kontakt med dere på!
Jeg klarte ikke å snakke. Jeg skrev en melding til Purre Plopp, men han så den ikke. Jeg prøvde å ringe dere, men dere hørte det ikke. Jeg var desperat. Så jeg lette etter penn og papir. Jeg måtte skrive en melding.
- Jeg er bare glad for at det ikke var et spøkelse! sa pappa Plopp.
Alle var lettet. Mamma Plopp kastet resten av brunosten i søppelbøtta.
Så satte de seg rundt kjøkkenbordet igjen. De kunne endelig fortsette med frokosten sin.