_edited.png)
Da familien Plopp gikk seg vill i skogen.
Gjør teksten om til fortid: (turn the verbs in the brackets into past tense)
(lyd kommer snart!)
Familien Plopp (drar) på skogstur en vakker dag i april.
De (smører) brødskiver og (finner) frem epler og kjeks som de (legger) i en ryggsekk.
De (tar) også med seg et par vannflasker og en termos med kaffe.
De (går) innover i skogen. Fuglene (synger) og solen (skinner).
De (finner) et pent sted ved en liten bekk, og (setter) fra seg ryggsekken der.
De (vil) utforske resten av skogen.
De (går) enda lenger inn i skogen. De (går) forbi steiner og stubber. De (ser) også noen harer som (hopper) og (spretter) rundt omkring.
Men etter en stund (begynner) de å bli slitne og (bestemmer) seg for å ta en snarvei tilbake til piknik-stedet ved bekken.
Det (går) fint et stykke, men plutselig (stanser) de ved en stor stein.
Den (har) de ikke sett før!
De (ser) seg rundt, men de (kjenner) seg rett og slett ikke igjen.
De (husker) ikke hvor de kom fra.
Alt (ser) helt likt ut. De (aner) ikke hvilken retning de (skal) gå.
Familien Plopp (blir) veldig bekymret. De (begynner) også å bli sultne.
De (har) ikke spist noe siden frokost. Men ryggsekken (ligger) fortsatt ved bekken.
Til slutt (finner) de et sted å sette seg. De (setter) seg på noen steiner.
De (må) ta en pause før de (leter) videre.
De (plukker) noen blåbær som de (spiser), men de (er) også veldig tørste.
De (må) finne vann.
Etter en liten stund (hører) de en kjent lyd. Lyden av rennende vann!
De (følger) lyden, og (ser) bekken i det fjerne.
De (løper) så fort de (kan) mot bekken. Heldigvis (ligger) ryggsekken der fremdeles.
De (spiser) opp all maten og (drikker) opp alt vannet.
De (bestemmer) seg for at at de aldri (skal) gjøre no så dumt igjen.
Vokabular:
å gå seg vill – finner ikke veien, vet ikke hvor man er, eller hvor man skal gå (get lost)
en bekk – et lite rennende vann (stream)
en stubbe – den nederste delen av et tre, som er igjen etter at treet er hugget (tree stump)
i det fjerne – langt borte
en snarvei - en kortere, enklere vei (shortcut)
å gå et stykke – gå en stund, en distanse
LØSNING:
Familien Plopp dro på skogstur en vakker dag i april. De smurte brødskiver og fant frem epler og kjeks som de la i en ryggsekk. De tok også med seg et par vannflasker og en termos med kaffe.
De gikk innover i skogen. Fuglene sang og solen skinte. De fant et pent sted ved en liten bekk , og satte fra seg ryggsekken der. De ville utforske resten av skogen.
De gikk enda lenger inn i skogen. De gikk forbi steiner og stubber.
De så også noen harer som hoppet og spratt rundt omkring.
Men etter en stund begynte de å bli slitne og bestemte seg for å ta en snarvei tilbake til piknik-stedet ved bekken.
Det gikk fint et stykke, men plutselig stanset de ved en stor stein.
Den hadde de ikke sett før!
De så seg rundt, men de kjente seg rett og slett ikke igjen.
De husket ikke hvor de kom fra.
Alt så helt likt ut. De ante ikke hvilken retning de skulle gå.
Familien Plopp ble veldig bekymret. De begynte også å bli sultne.
De hadde ikke spist noe siden frokost. Men ryggsekken lå fortsatt ved bekken.
Til slutt fant de et sted å sette seg. De satte seg på noen steiner.
De måtte ta en pause før de lette videre.
De plukket noen blåbær som de spiste, men de var også veldig tørste.
De måtte finne vann.
Etter en liten stund hørte de en kjent lyd. Lyden av rennende vann!
De fulgte lyden, og så bekken i det fjerne.
De løp så fort de kunne mot bekken. Heldigvis lå ryggsekken der fremdeles.
De spiste opp all maten og drakk opp alt vannet. De bestemte seg for at at de aldri skulle gjøre no så dumt igjen.